Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Adventskalender 2009’ Category

I dag vil jeg benytte sjansen til å dele med dere et gammelt jungelord fra Groruddalen: ”Det æ’kke jul før katta ha vælva treet.” Og med det i tankene vil jeg og Pus ønske alle en riktig GOD JUL!

Konglenissefamilien vil også ønske god jul, og ber meg si fra at det bør være lov med rot i jula. Hvor skulle de ellers bo?

Read Full Post »

Bamsen "Nilsen", faktisk oppkalt etter nissen.

Lillejulaften kalles også  Tollesmesse etter den islandske presten Thorlak, som ble vigslet til biskop i Skálholt i 1178 av selveste erkebiskop Øystein i Nidaros. Thorlak tok opp kampen mot det gamle presteveldet og høvdingveldet, men møtte motstand. Da erkebiskop Øystein måtte flykte til England, mistet han støtte herfra, og måtte inngå forlik med høvdinglederne. Etter hans død 23. desember 1193 begynte man å anse ham som hellig, og han regnes i dag som Islands vernehelgen.

Det som er mer bekymringsverdig, er at denne dagen også kalles Vaskarnotti. Det betydde at man skulle vaske tak og vegger, slik at alt var klart til julaften. Jeg har ingen ambisjoner om å leve opp til den slags forventninger, og nøyer meg med å sjekke at den røde nisselua er ren og fin. (Kilde: Mari Vassause og den hellige Margareta av Birger Sivertsen)

Read Full Post »

Dette er årets korteste dag, og da gjelder det å utnytte den…Julefreden begynner i dag, og da må man ikke arbeide. Ifølge gammel skikk er det spesielt farlig hvis man gjør arbeide som får noe til å gå rundt, da kan man i verste fall risikere at sola ikke snur.

Da må man stille seg følgende spørsmål: Er strikking arbeid eller hobby? I gamle dager måtte man starte med sauen og arbeide seg frem til det ferdige produktet hvis man ville ha et par sokker. Da var det ikke tvil om at strikking var arbeid, og man måtte legge det bort i helligdagene. I dag strikker man stort sett for moro skyld, fordi man har lyst på en ny genser eller fordi man har behov for å skape noe. Tiden forandrer seg.

Så hva blir det, skal man legge bort strikketøyet i tre uker i frykt for at sola ikke snur og vi må leve det neste halvåret i et altoppslukende mørke? Nei, det finnes løsninger. Forbudet gjaldt arbeide som fikk noe til å gå rundt. Det er her de gamle pinnene kommer til sin rett. Dropp rundpinnen og strikk frem og tilbake, så skal du se at dagene blir lysere.

Bilde: Eksempel på gamle pinner. Sett dem i et gammelt pjolterglass, og begrepet «å ta seg en pinne» får utvidet betydning.

Read Full Post »

21. desember kalles Thomasmesse, til minne om apostelen Thomas. Dagen kalles også Bryggjardøgri, for i tiden før den gregorianske kalenderen ble tatt i bruk ventet man på at St. Thomas skulle komme med bryggevann. Man skulle også følge med i gjæringsprosessen denne dagen, for om det sydet eller bruste, ville det bli slagsmål i huset i løpet av jula. Nå er jeg ingen fan av øl, så gjæringsprosessen hopper jeg glatt over, men jeg er desto mer interessert i serveringen. I gamle dager drakk man øl av boller. Man hadde gjerne en felles stor bolle på bordet, og så kunne man øse opp i mindre boller eller skåler (ja, nettopp, skål!). Man sendte bollene rundt, slik at flere drakk av den samme. Jeg har selv en gammel ølbolle stående på stas. Den har inskripsjonen ”Elen Larsdatter Naes er min eier, i Himlen er dog hendes Seier, 1857”. Den stammer sannsynligvis fra en husmannsplass under gården Åvik i Åsenfjorden, og

etter å ha vært innom noen slektsledd har den havnet hos meg. Så pirres naturligvis nysgjerrigheten: Hvem var denne Elen? Til hvilken anledning ble ølbollen dekorert? Ble hun født dette året? Eller var det til bryllupet hennes? Hvorfor nevnes ”Himlen”, kan det tenkes at hun er død, eller er det bare et løfte om å komme til himmelen når tiden er inne? Jeg velger å tro det siste, for meg virker det unaturlig å dekorere en bolle for å feire en dødsdato. Vi får sannsynligvis aldri vite dette, det er bare bolla selv som vet svarene. Men den kommer til å tie om historiene sine til evig tid.

Read Full Post »

Advent
av Inger Hagerup

Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede.
Det står og skinner for seg selv og oss som er til stede.
Så tenner vi ett lys i kveld, vi tenner det for glede.

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede.
De står og skinner for seg selv og oss som er til stede.
Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede.

Så tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, håp og glede.
De står og skinner for seg selv og oss som er til stede.
Så tenner vi tre lys i kveld for lengsel, håp og glede.

Vi tenner fire lys i kveld og lar dem brenne ned,
For lengsel, glede, håp og fred, men mest allikevel for fred
på denne lille jord, hvor menneskene bor.

 

Det finnes flere adventvers, men det er dette av Inger Hagerup som er det mest kjente. Det får meg til å tenke noen tanker om adventstradisjonene våre. Finnes det vedtatte kjøreregler om adventslys – må de være lilla, eller kan man bruke hvite hvis lysmansjettene er lilla? Jeg har i mange år slitt med et sett lysmansjetter som har en lillafarge som kræsjer totalt med fargen på alle lilla lys som selges i butikkene, og har derfor funnet ut at hvite lys kan passere. Samtidig innrømmer jeg at det ikke skaper den samme stemningen å gå ut og kjøpe de hvite, så for et par år siden fant jeg ut at de gamle mansjettene var så slitne og fulle av stearin at de kunne kasseres. Nå kan også jeg ha lilla lys uten å vemmes ved fargekombinasjonen.

 Det er også noe annet jeg har merket meg. Enkelte har fire lys, tenner det korrekte antall på søndagene, og lar staken stå i fred resten av uka. Da får man etter hvert fire lys i hver sin høyde. Andre, derimot, bruker gjerne staken hver kveld i hele adventstiden, og tenner riktig antall lys – og bytter dem ut med nye når de brenner ned. Jeg har praktisert en blanding av de to, men holder egentlig en knapp på å bare brenne på søndager. Man har jo så mange andre lys å ta av ellers i uka.

Ikke fire lys denne gang, men fire hjerter

Read Full Post »

Nå som treet er på plass, kan man benytte anledningen til å lage egen julepynt. Viktoriansk julepynt gikk som en farsott over landet for noen år siden, grunnmetoden er enkel, men man kan lage så kompliserte varianter man vil. Metoden er som følger: Man starter med en isoporfigur og tegner opp mønsteret man vil lage med penn. Ta en tapetkniv og følg

streken og lag et hakk på 2-3 mm hele veien rundt. Så skjærer man ut stoffbiter som har samme størrelse og fasong som feltene man vil dekke + 2-3mm «sømmingsmonn» (eller egentlig limingsmonn). Ta lim på ett felt av gangen, legg den rette stoffbiten oppå og lirk kantene nedi hakket som er laget. Da forsvinner kantene. Når hele isoporformen er dekket av stoff, kan man skjule skjøtene med silkebånd eller lignende (husk lim her og). Sett gjerne en miniknappenål i alle ender av båndet for å holde det på plass. Til slutt lager man en sløyfe til opppheng. Man kan også lage andre

varianter der man bretter stoffet og monterer med bare knappenåler. Og viktoriansk pynt er ikke begrenset til bare jul, man kan bruke gult stoff og eggformet isopor til påske, man kan lage helårs kongleformer – det er bare fantasien som setter grenser!

Read Full Post »

Venter man for lenge har de fineste trærne blitt adoptert av andre. Men hva er et fint tre? Det er det mange meninger om. Noen sverger til de ”gammeldagse” litt spinkle granene, andre vil ha en mer moderne og lubben edelgran. Noen skal ha et tre som rekker opp til taket, andre skal ha en hybelmodell. I tillegg finnes det såkalte ”hjørnetrær”, det vil si trær som dessverre ikke er like heldige med utseendet på alle sider, og derfor må stå i et hjørne.

Når man endelig har funnet treet ”sitt” (er det vi som velger treet, eller er det treet som velger oss, mon tro?) trenger det nye familiemedlemmet noen dager til å venne seg til innetemperatur. Derfor blir det gjerne en tur innom garasjen, boden eller til nød verandaen før den grønne (og snart glitrende) kommer inn i varmen.

Man kan også benytte dagen til å ta ned julepynt fra loftet. Her må det gjerne et kvalitetskontroll til – virker juletrelysene? Har vi ekstra pærer? Finner vi juletrefoten, eller må vi skaffe ny? Skal vi spandere på å bruke de gamle fine knuselige kulene, eller skal vi bare bruke de kjedelige nye? Har familiens juletreansvarlige kontroll på jobben? Dette blir spennende…

Askepott! Aaaaskepooott!

Juletre-tilbehør, både i brodert og nesten naturlig utgave.

Read Full Post »

Older Posts »