Nøste, hespe, dukke – det er mange måter å dele opp garn på. I dag er det stort sett bare å kjøpe et ferdig nøste på butikken, legge opp riktig antall masker og strikke i vei. De store hespene fra gamle dager (som igjen kunne deles i fire dukker, om noen lurte), eksisterer fortsatt, men da må man ha tålmodighet til å nøste dem opp først. Dette er sjarmerende og nostalgisk hvis man har et gammelt hespetre (eller garnvinne), til å hjelpe seg, men kan være kjedelig i lengden. Jeg er også klar over at den møysommelige prosessen med å klippe sauen, karde og spinne garnet går mye raskere i vår industrialiserte samtid, men jeg falt likevel for denne direktestrikk-metoden. Dette må være strikkingens svar på Rett i koppen?
Er det egentlig så lettvint som det ser ut til? Hvor lang tid bruker man på å etablere et så intimt forhold til en sau, og må man ta den inn i varmen og sofakroken til ulla har vokst ut?
Herlig! *ler*