Vinkuler

Enkelte av oss har vært flittig i sving med å rydde ut jula, men jeg er altså ikke en av dem. Jeg lar både treet, julekrybba og ikke minst pepperkakehuset stå noen dager til. Derfor er det med lett hjerte jeg lar de første januarinnleggene ha juletema. Som kjent har Arne & Carlos satt sitt preg på rødvinsflaskene i år igjen, med dertil hørende mønster på årets utvalgte julekule. Og hvis man har bestemt seg for å gi bort en vin, er det helt naturlig å sette prikken over i-en, eller julekula på flaskehalsen, ved å la en matchende kule ledsage flaska.

Read Full Post »

23. desember – siste finish på juletreet

Det er lillejulaften, og pepperkakemor har hele tiden følt at det har manglet noe på treet. Derfor har hun strikket en julekule med pepperkakemann. Rett og slett prikken over i-en, som hun sier.

Read Full Post »

Julekule med rev

Reven er kanskje ikke noe typisk juledyr, men i år regner jeg med at situasjonen er annerledes. Men den revefarsotten som har rasket over isen i høst, finnes  det knapt en blogger med respekt for seg selv som ikke har produsert noe med rev på. Jeg har, av plass- og tidsbesparende årsaker, valgt å satse på noe i liten skala. Likevel, her har jeg klart å presse inn et helt kull med reveunger, fire stykker i alt. Og de var da veldig søte, eller hva?

Read Full Post »

Alternativ wunderbaum for bønder

Hvis jeg har forstått det riktig, så er vi nå i den sesongen som kalles våronna. Det er visst det vi kaller det når landets bønder graver et hull, slipper en gammel potet eller et par frø nedi og dytter jord over. Dette gjentas noen tusen ganger. Så tas det opp igjen. I riktig gamle dager gjorde man dette for hånd, men nå ryktes det at verden har gått fremover og jordbruket har blitt noe mer modernisert. Man har fått seg TRAKTOR. Man slipper altså å bruke kjerringa til hest. Da er det på tide med en endring på et annet område også. Nå har jeg ikke rukket å undersøke hvor vanlig det er med wunderbaum i traktor, men for enkelhets skyld tar jeg bare for gitt at alle bønder har denne lille motesaken hengende i speilet. Derfor velger jeg nå å gå ut med en oppfordring: Bytt ut det illeluktende lille juletreet med noe mer stilig. Strikk deg en julekule med bilde av traktoren. Altså en traktorkule. (Må ikke forveksles med traktoregg, dette er noe helt annet.) Konseptet kan utvides til å gjelde de fleste kjøretøy. Hvis noen har oppskrift på en strikket Peugeot 206 i passe størrelse, tar jeg gjerne imot.

PS: Hvis du er en retrobonde som fremdeles sverger til å la kjerringa trekke plogen mens du selv går bak: Det er mulig du må vurdere andre løsninger. På flere plan.

Read Full Post »

St.Patricks-kuler med shamrock

I dag er det St.Patrick’s Day, Irlands nasjonaldag, og regelen er at alle skal kle seg i grønt. Nå gidder jeg faktisk ikke gjøre akkurat det, delvis fordi det er svært begrenset med grønne klær i skapet mitt, men også fordi jeg faktisk ikke er irsk. Tro det eller ei. Men som gammel engelskstudent klarer man ikke helt å gi slipp på slike merkedager, så jeg har valgt å pynte bloggen med to nystrikkede St.Patricks-kuler. Jeg får satse på at de kan resirkuleres som julekuler i desember, da jeg ikke gidder å lage flere akkurat nå, og et eventuelt St. Patricks-tre ser noe tynnpyntet ut med bare to kuler.

En shamrock er altså en trekløver som brukes som symbol for Irland. Her er mønsteret til kulene, for de som har forstørrelsesglass og vil prøve seg selv.

Read Full Post »

2. søndag i advent

Andre søndag i advent. I dag har adventsnissen stukket innom en liten tur for å henge opp kule nummer to på treet sitt. Og da er det bare 20 dager til julaften!

Read Full Post »

1. søndag i advent

Første søndag i advent! Nå går det med stormskritt mot jul. Heldigvis har adventsnissen vært sitt ansvar bevisst, og lover å være med oss for å markere de fire søndagene frem mot jul. I dag har han hengt opp kule nummer 1 på treet.

Read Full Post »

Hvor var jeg da Brå brakk staven?

“Kryss i taket”, som min gamle engelsklærer pleide å si når eleven bakerst på vindusrekka hadde gjort leksa si. Vi var ikke helt sikker på hva det betydde, men synes det var veldig morsomt (og gjerne distraherende for undervisningen) at vedkommende (altså eleven, ikke læreren, som var et skrøpelig gammelt vesen) alltid hoppet opp på en pult og satte et kryss i taket. Jeg tror ikke det ble så mange kryss at det skjemmet interiøret på noen måte, men det er altså en av de tingene jeg husker godt fra barneskolen. Etter hvert skjønte vi at nevnte uttrykk ble benyttet for å uttrykke undring, muligens med et positivt fortegn, men jeg kan ikke si at jeg har hørt uttrykket brukt på mange år. Er det på vei ut? Avgikk det ved døden sammen med min gamle engelsklærer? Var hun den siste kjente bruker? Jeg sitter derfor og tenker på hvilket uttrykk som kan ta over posisjonen, og om ikke “Er’e mulig!” kan være en passende arvtaker. Dette passer meg fint, og er en meget presis innledning til emnet Ski-VM. De som kjenner meg godt vil faktisk heve øyenbrynene over det faktum at jeg (ALTSÅ JEG!) har fått med meg at det er VM på ski. I Oslo. Oslo, Norge, Europa, Verden, Melkeveien… Er’e mulig at jeg har fått det med meg så tidlig at jeg både rekker å strikke noe og skrive om det? Javisst, undrenes tid er ikke forbi. Kryss i taket!

Altså: Ski-VM i Oslo 2011. Eller OSL2O11, som det nå heter.  Da er vi tilbake til strikkeblogg-alibiet. Jeg visste at jeg måtte lage noe i anledning VM, og innså raskt at det måtte bli noe lite. Jeg gidder tross alt ikke brenne for mange kalorier (eller for mye garn) på idrettens alter. (Det blir ikke noen VM-genser på meg, nei.)  Derfor bestemte jeg meg for å utvide julekule-sesongen. Noen minutters smurfing på nettet ga meg også motivet. Kjapt strikket, kjapt lagt bort. Tror ikke VM-treet mitt blir stående lenge i stua, nei… og nå som VM er i Oslo, hvor er jeg? I Trondheim, så klart. På trygg avstand.

Men apropos Trondheim – det har visst vært ski-VM her i byen også! I 1997, faktisk! Hva jeg vet! Tradisjonen tro ble det designet en genser til dette arrangementet også, men ettersom Trondheim feiret 1000-årsjubileum dette året var det naturligvis tusenårsgenseren jeg valgte å strikke. Jeg mener, hvor kan du ellers få Ormen Lange, kongekronen, Gamle bybro og annet trøndersnacks samlet innenfor en radius på en drøy halvmeter?  I et anfall av lokalpatriotisme fikk jeg også spesiallaget egne hekter med Trondheimsrosa på. (Eller Tudorrosen, som den heter i det store utland.) Jeg fikk riktignok ikke med meg så mye av VM i Trondheim.  For hvor var jeg? I Oslo, så klart. På trygg avstand.

Mine første VMpåski-minner er faktisk fra 1982. I den alderen var jeg naturlig nok mer interessert i kosedyr enn i idrett, og ønsket meg intenst årets maskot, som var elgen Braute. (Jeg registrerer at jeg bruker uttrykket “i den alderen”. Hallo, jeg må vel være så ærlig at jeg selv i dag heller vil ha en bamse enn å se et skirenn på TV. Langt mindre gå et renn.) Men Braute var slettes ikke billig, så det ble med drømmen. (Det kunne kanskje ha vært en god investering likevel, søk på “VM elg 1982” viser at det ligger noen eksemplarer ute på Finn.no til atskillig høyere pris.) Et annet minne er VM-sangen fra 1982, “Gullfeber” – og jeg må innrømme at jeg den gang faktisk syntes dette var en utrolig kul låt. (Her må det føyes til at jeg sannsynligvis syntes årets Grand Prix-vinner var utrolig kul også. Det sier jo sitt. Parentes i parentesen: Litt googling viser at det var “Adieu” med Skorgan/Teigen. Jeg går fremdeles for “Gullfeber”.)

Men tilbake til overskriften, hvor var jeg egentlig da Brå brakk staven? Det nærmeste jeg kom skiløypene i 1982 var en dagstur til Holmenkollen med klassen min uka i forveien. Som relativt nylig gjeninnflyttet til Oslo (og Norge, for så vidt) var jeg rimelig forvirret: Holmenkollen, hva er det? VM på ski, hva er det? Jeg fikk sett løypene, riktignok uten å ta det historiske suset innover meg. Da selve VM opprant var det vinterferie og skolefri, så hvor var jeg da ski-VM gikk av stabelen og publikum gikk av skaftet over Oddvar Brås stavbrekk? I Trondheim, så klart. På trygg avstand. Kryss i taket!

Read Full Post »